Nsr no kunnskap

PROGRAMMED OUT – THE GENDER GAP IN TECHNOLOGY IN SCANDINAVIA

Langt færre kvinner enn menn i Skandinavia vel teknologiske utdanningar og yrke. Dette medfører eit udekt behov for teknologikompetanse i næringslivet, og i praksis inneber ein slik kjønnsubalanse at teknologien blir utvikla på premissane til menn.

Isobel Talks, Ida Edvinsson og Jenny Birchall
Finansiert av Plan International Norway – som ein del av Plan Telenor Global Partnership

I ein rapport gjeve ut av Plan Norge blir søkjelyset sett på denne ubalansen. Rapporten tar for seg status i Noreg, Sverige og Danmark, og målet er å belyse korleis teknologibransjen på best mogeleg måte kan stø jenter som ønskjer å studere teknologifag - slik at dei på sikt endar opp som kreative bidragsytarar i den digitale sektoren.

Forsking på området, og dessutan 15 ekspertintervju og 15 dybdeintervju dannar grunnlaget for anbefalingane i rapporten – i tillegg til ei spørjeundersøking som vart sendt ut til ulike nettverk i båe Noreg, Sverige og Danmark.

Trass i at vi i Noreg, Sverige og Danmark har oppnådd generell jamstilling i samfunnet, så viser statistikken at dette ikkje er tilfelle innan IT- og teknologifag. I 2019 var 26% av søkjarane til teknologistudium i Noreg kvinner, medan Sverige i 2014 hadde 23% søkjarar til denne typen studium. I Danmark har talet lege jamt på 28% dei siste 12 åra.

Kvifor er jamnare kjønnsbalanse innan teknologi viktig?

  • Kjønnsjamne arbeidsgrupper skapar betre teknologiløysingar
  • God kjønnsbalanse i sektoren aukar Skandinavias konkurranseevne
  • God kjønnsbalanse er eit spørsmål om sosial rettferd

Faktorar som motverkar god kjønnsbalanse innan teknologifaga

  • Rådande stereotypiar om “kva jenter kan gjere” og “kva teknologi er»
  • Mangel på oppmuntring frå foreldre og lærarar
  • Låg sjølvtillit
  • STEM-aktivitetar i skulen er dårleg lagt til rette for jenter
  • For få mogelegheiter til å delta i STEM-aktivitetar utanom skulen
  • Mangel på stipendordningar
  • Kjønnsbasert diskriminering i teknologisektoren

Dei fleste jenter har generelt god interesse for STEM-faga i 11-12-årsalderen, men denne interessa avtek gradvis fram mot 15-16-årsalderen. I grunnskolen blir foreldre og lærarar, i tillegg til å motverke stereotypiar, nemnt som viktige tiltak for å styrke jentene si interesse for STEM, i tillegg til at dei må bli involvert i - og få erfaring med - ulike STEM-aktivitetar. I vidaregåande opplæring blir betydninga av mentorar og rollemodellar framheva, og det blir peika på at vener er ei kjelde til påverking.

Rapporten identifiserer ei rekke anbefalingar:

På arbeidsplassen

  • Kor omfattande er kjønnsubalansen i din organisasjon? Finn nokon som kan ta oppgåva med å setje kjønnsbalanse på dagsordenen i bedrifta, og forankre dette hos øvste leiing.
  • Fokuser på kvifor fleire kvinner er nødvendig innan design, som avgjerdstakarar og i kreative prosessar.
  • Lag ein forretningsstrategi der kjønnsbalanse blir vektlagt.
  • Set målsetjingar, og la desse vere offentleg tilgjengelege – la di bedrift gå føre med eit godt døme.
  • Gje rekrutteringsavdelinga trening i å kjenne att kjønnsdiskriminerande mønster, opprett anonyme søknadsprosessar, og syrg for kjønnsnøytrale tekstar i stillingsannonsar.
  • Innfør inkluderande praksis/jobbkultur, fleksibilitet med tanke på arbeidstid, og liknande.

Opprett mentorordningar

  • Ein-til-ein mentoring er mest effektivt, høg frekvens er nødvendig, og programmet må ha varigskap på fleire månader. Tenk også på mogelegheiten for videooverføring.
  • Lag samarbeidsavtaler med universitet med tanke på karrierenettverk der jenter innan STEM kan møte kvinner frå ulike teknologiselskap.

Bidra til å opprette teknologi-aktivitetar utanom skulen

  • Frå jentene er 12 år og oppover kan det vere mest formålstenleg å lage aktivitetar berre for jenter. Før den tid kan begge kjønn delta saman. Aktivitetane bør føregå over eit lengre tidsrom, for å oppnå størst effekt.

Nå ut til foreldre og lærarar

  • Foreldre og lærarar spelar ei viktig rolle når jenter vel – eller vel vekk – ei teknologiutdanning, og på noverande tidspunkt er det få aktivitetar retta mot denne målgruppa i Skandinavia. Her er derfor mogelegheitsrommet stort.

Andre moment:

  • Ta i bruk media som påverkingskanal.
  • Inngå partnarskap med teknologiorganisasjonar, jamstillingsorganisasjonar, skuler og universitet – del kva som fungerer. Det gjeld å få flest mogeleg med på laget.
  • Bidra i den politiske debatten rundt teknologi- og digitale strategiar. Set dagsorden.
  • Bidra til auka forsking, for å setje søkjelyset på kunnskapsgapa.