Nsr no kunnskap

PROGRAMMED OUT – THE GENDER GAP IN TECHNOLOGY IN SCANDINAVIA

Langt færre kvinner enn menn i Skandinavia velger teknologiske utdanninger og yrker. Dette medfører et udekket behov for teknologikompetanse i næringslivet, og i praksis innebærer en slik kjønnsubalanse at teknologien utvikles på menns premisser.

Isobel Talks, Ida Edvinsson og Jenny Birchall
Finansiert av Plan International Norway – som en del av Plan Telenor Global Partnership

I en rapport utgitt av Plan Norge settes søkelyset på denne ubalansen. Rapporten tar for seg status i Norge, Sverige og Danmark, og målet er belyse hvordan teknologibransjen på best mulig måte kan støtte jenter som ønsker å studere teknologifag - slik at de på sikt ender opp som kreative bidragsytere i den digitale sektoren.

Forskning på området, samt 15 ekspertintervjuer og 15 dybdeintervjuer danner grunnlaget for rapportens anbefalinger – i tillegg til en spørreundersøkelse som ble sendt ut til ulike nettverk i både Norge, Sverige og Danmark.

På tross av at vi i Norge, Sverige og Danmark har oppnådd generell likestilling i samfunnet, så viser statistikken at dette ikke er tilfelle innen IT- og teknologifag. I 2019 var 26% av søkerne til teknologistudier i Norge kvinner, mens Sverige i 2014 hadde 23% søkere til denne typen studier. I Danmark har tallet ligget jevnt på 28% de siste 12 årene.

Hvorfor er jevnere kjønnsbalanse innen teknologi viktig?

  • Kjønnsjevne arbeidsgrupper skaper bedre teknologiløsninger
  • God kjønnsbalanse i sektoren øker Skandinavias konkurranseevne
  • God kjønnsbalanse er et spørsmål om sosial rettferdighet

Faktorer som motvirker god kjønnsbalanse innen teknologifagene

  • Rådende stereotypier om “hva jenter kan gjøre” og “hva teknologi er»
  • Mangel på oppmuntring fra foreldre og lærere
  • Lav selvtillit
  • STEM-aktiviteter i skolen er dårlig tilrettelagt for jenter
  • For få muligheter til å delta i STEM-aktiviteter utenfor skolen
  • Mangel på stipendordninger
  • Kjønnsbasert diskriminering i teknologisektoren

De fleste jenter har generelt god interesse for STEM-fagene i 11-12-årsalderen, men denne interessen avtar gradvis frem mot 15-16-årsalderen. I grunnskolen nevnes foreldre, lærere samt å motvirke stereotypier som viktige tiltak for å styrke jentenes interesse for STEM, i tillegg til at de må involveres i - og få erfaring med - ulike STEM-aktiviteter. I videregående opplæring fremheves betydningen av mentorer og rollemodeller, og det pekes på at venner er en kilde til påvirkning.

Rapporten identifiserer en rekke anbefalinger:

På arbeidsplassen

  • Hvor omfattende er kjønnsubalansen i din organisasjon? Finn noen som kan ta oppgaven med å sette kjønnsbalanse på dagsordenen i bedriften, og forankre dette hos øverste ledelse.
  • Fokuser på hvorfor flere kvinner er nødvendig innen design, som beslutningstakere og i kreative prosesser.
  • Lag en forretningsstrategi der kjønnsbalanse vektlegges
  • Sett målsettinger, og la disse være offentlig tilgjengelig – la din bedrift gå foran med et godt eksempel
  • Gi rekrutteringsavdelingen trening i å gjenkjenne kjønnsdiskriminerende mønstre, opprett anonyme søknadsprosesser, sørg for kjønnsnøytrale tekster i stillingsannonser
  • Innfør inkluderende praksis/jobbkultur, fleksibilitet ift arbeidstid etc

Opprett mentorordninger

  • En-til-en mentoring er mest effektivt, høy frekvens er nødvendig, programmet må ha flere måneders varighet, tenk også på muligheten for videooverføring
  • Lag samarbeidsavtaler med universiteter med tanke på karrierenettverk der jenter innen STEM kan møte kvinner fra ulike teknologiselskaper

Bidra til å opprette teknologi-aktiviteter utenom skolen

  • Fra jentene er 12 år og oppover kan det være mest hensiktsmessig å lage aktiviteter kun for jenter. Før den tid kan begge kjønn delta sammen. Aktivitetene bør foregå over et lengre tidsrom, for å oppnå størst effekt.

Nå ut til foreldre og lærere

  • Foreldre og lærere spiller en viktig rolle når jenter velger- eller velger vekk - en teknologiutdannelse, og på nåværende tidspunkt er det få aktiviteter rettet mot denne målgruppen i Skandinavia. Her er derfor mulighetsrommet stort.

Andre momenter:

  • Ta i bruk media som påvirkningskanal
  • Inngå partnerskap med teknologiorganisasjoner, likestillingsorganisasjoner, skoler og universiteter – del hva som fungerer. Det gjelder å få flest mulig med på laget.
  • Bidra i den politiske debatten rundt teknologi- og digitale strategier. Sett dagsorden.
  • Bidra til økt forskning, for å sette søkelyset på kunnskapsgapene.

Vi bruker cookies for å sikre deg en best mulig opplevelse. Ved å lukke denne meldingen godtar du vår bruk av cookies. Du kan lese mer om cookies og våre personvernvilkår