NIFU Rapport 2020: 6 Om jenters selvtillit og motivasjon i realfag og om hvilke tiltak som kan iverksettes for å jevne ut forskjellene mellom gutter og jenter.
- Hvorfor har jenter lavere motivasjon og selvtillit i realfag enn gutter på samme alder?
- Hvilke tiltak kan settes inn for å redusere fallende motivasjon og selvtillit, og utjevne forskjellene mellom kjønnene?
Dette er spørsmålene som utforskes i en ny rapport som NIFU har utarbeidet på oppdrag fra Nasjonalt senter for realfagsrekruttering (NSR). Rapporten belyser endringer i norske elevers engasjement og motivasjon i naturfag og matematikk, og søker å finne årsaksfaktorer ved overgangen mellom barneskolen og ungdomsskolen.
Rapporten fra NIFU presenterer resultatene fra en litteraturkartlegging av nordisk forskning samt en intervjubasert pilotundersøkelse. Litteraturkartleggingen har identifisert 13 studier som relevante, og disse er i hovedsak fra ungdomstrinnet. De fleste studiene omhandler naturfag, mens få ser på matematikk. Samlet sett er kunnskapen på området svak, og det pekes derfor på et behov for flere studier – gjerne med eksperimentell design, for å undersøke effekten av denne typen tiltak.
NIFU har – som en del av oppdraget - iverksatt en pilotundersøkelse der informanter blant annet svarer på spørsmål rundt norske elevers motivasjon for realfag. NIFU har også benyttet funn fra TIMMS for å belyse problemstillingen.
Funn i TIMMS-studien indikerer at elevenes motivasjon for matematikk og naturfag i Norge svekkes ved overgangen mellom barne- og ungdomsskole. TIMMS viser ellers at norske elevers indre motivasjon (interesse, glede, verdier) ligger under - og synker mer enn - det internasjonale gjennomsnittet ved siste måling i 2015. Når det gjelder selvtillit viser TIMMS til en tilsvarende svekkelse mellom fjerde og niende trinn. Flere elever rapporterer om høy selvtillit og indre motivasjon i naturfag enn i matematikk.
Tilbakemeldinger fra informantene om ulike faser i elevens motivasjon for realfag
- 4. trinn – matematikken kan bli krevende ved innføringen av mer abstrakte begreper
- 8. trinn – mange elever har høye forventninger til realfagene når de starter på ungdomsskolen. Innføringen av algebra oppfattes som krevende for mange.
- 9. trinn – motivasjonen endres, elevene ser nytte av matematikk og naturfag for videre valg av utdanning og yrke.
Disse fasene stemmer godt overens med hva målingene i TIMSS viser.
Rapporten identifiserer deretter en rekke motivasjonsfaktorer, med utgangspunkt i informantenes respons i pilotundersøkelsen.
1. Undervisningsformer som vektlegger elevaktiv læring
Her ser informantene et betydelig potensial for å kunne motivere elevene, samtidig er det tidkrevende å endre tradisjonelle undervisningsformer i realfagene.
Rapporten avdekker to hypoteser;
* Undersøkende realfagsundervisning med utforskende og elevaktive metoder kan gi elevene helhetlig forståelse og økt faglig motivasjon.
* Rutinepreget realfagsundervisning og sterk prestasjonsorientering kan skape fragmentert forståelse og svekket motivasjon.
Læringsmiljøet
Informantene påpeker at læringsmiljøet legger et viktig grunnlag for undervisningen og indirekte også for elevenes motivasjon, mestring og selvbilde i realfagene. Lærerens kompetanse og motivasjon trekkes frem som viktige motivasjonsfaktorer. Et velfungerende læringsmiljø er spesielt viktig ved overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen, ettersom nye lærere, større grupper m.m. gjør denne fasen ekstra sårbar.
2. Foreldrenes erfaringer og holdninger til realfag
Forskningen viser at foreldrene spiller en viktig rolle for å styrke elevenes motivasjon for realfagene i skolen. Negative holdninger kan lett svekke elevenes motivasjon. I motsatt fall kan forventninger om at barnet skal gjøre sitt beste i realfagene ha god påvirkning. Erfaringer fra egen skolegang og forventninger til hvordan disse fagene undervises, så vel som foreldrenes holdninger til fagene, kan påvirke motivasjonen til deres egne barn i grunnskoleperioden. Den store, britiske Aspires-studien konkluderer med at foreldre – og samfunnet rundt – spiller en vesentlig rolle for barnets interesse og motivasjon for realfagene, noe som samsvarer med informantenes oppfatning.
Informantene har pekt på følgende arbeidshypotese:
* Foreldrenes egne erfaringer med og holdninger til realfag påvirker motivasjonen for barnet deres: a) positivt, dersom de er støttende og forventer at elevene skal gjøre sitt beste, eller b) negativt dersom foreldrene gir uttrykk for at det ikke er så viktig eller forståelig at heller ikke barnet lykkes i realfag.
3. Selvtillit i realfagene
Selvtillit er knyttet til mestringsfølelse, og viktig for å forstå elevenes motivasjon. Informantene indikerer at den faglige selvtilliten kan endre seg på mellom- og ungdomstrinnet, samtidig som forskjeller i den faglige selvtilliten mellom jenter og gutter øker. Det er et paradoks at jentene oppnår bedre karakterer i matematikk enn guttene, samtidig som de oppgir å ha lavere selvtillit i faget. Det er uvisst hvorfor dette skjer, men informantene har følgende hypoteser rundt temaet:
* Matematikk er et fag der elevene ikke får til alt - og først forstår forrige tema når de lærer noe nytt, og dette påvirker deres faglige selvtillit.
* Hvis eleven må få til alt for å føle seg flink, så vil de ikke synes dette særlig ofte, og dermed svekkes den faglige selvtilliten.
* Gutter bryr seg ikke like ofte om å framstå som flinke, og flere gutter sliter mer faglig sammenlignet med jenter på slutten av ungdomsskolen.
* Jevnlig egenevaluering gir elevene en bedre plattform til å tolke hva de forstår. Når de selv reflekterer over egen utvikling, styrkes motivasjonen for læring.
* Jenter er ofte mer selvkritiske i sin vurdering av egen fagkompetanse sammenlignet med gutter. Denne forskjellen kan utjevnes ved jevnlig bruk av egenevaluering.
Litteraturkartleggingen viser dessuten at jenter i større grad enn guttene påvirkes av andre, og da spesielt av andre jenter når det gjelder motivasjon og faglig engasjement – uansett prestasjonsnivå. Forskningen viser dessuten at gutter har sterkere mestringstro i skolefag generelt sammenlignet med jenter, noe som ikke nødvendigvis gjenspeiles i resultatene.
“I NSR har vi lest denne rapporten med stor interesse” sier Morten Sørlie, leder ved Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. “Vi legger spesielt merke til at ENT3R - som ledes av oss - i rapporten trekkes frem som et av svært få tiltak som faktisk har blitt forskningsbasert evaluert. NSR jobber erfarings- og forskningsbasert, og rapporten er med på å bekrefte at vår måte å jobbe på er riktig og viktig for å skape engasjement og motivasjon for MNT – fagene.
Vi merker oss også at selvtillit trekkes frem som essensielt for å forstå elevenes motivasjon. Det er paradoksalt at jenter rapporterer lavere selvtillit i realfagene enn guttene, samtidig som karakterene gjenspeiler en annen virkelighet”, avslutter Sørlie.