Kunnskap nsr no3

Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg – en kunnskapsoppsummering

Det norske utdannings- og arbeidsmarkedet er svært kjønnsdelt, og denne rapporten gir oss svar på hvilke mekanismer som ligger til grunn for denne skjevfordelingen.

Liza Reisel, Øyvind S. Skorge og Stian Uvaag
Rapport 2019:6, Institutt for samfunnsforskning

Rapporten påpeker innledningsvis at forskningen de siste ti årene har vært preget av et individualisert psykologisk perspektiv, der fokus på personlige egenskaper, interesser og preferanser har stått i sentrum. Særlig har den lave andelen jenter innen MNT-fag blitt diskutert og problematisert. Det har blitt lagt stor vekt på tiltak, og kjønnsstereotypene knyttet til realfag har, ifølge rapporten, i perioden blitt svakere. Gutters og jenters prestasjoner i realfag har dessuten blitt mer jevne. Likevel har jenter fortsatt lavere sannsynlighet enn gutter for å velge et yrke innen MNT.

Kjønnsdelte utdanningsvalg preges også av mer systemorienterte forklaringer, og her er blant annet sosial bakgrunn viktig. Rapporten peker blant annet på at foreldrenes utdanningsvalg påvirker barnas valg – en sammenheng som er svakere for jenter enn for gutter. Valg av utdanning er dessuten generelt mer kjønnsdelt i mindre sentrale strøk. I tillegg spiller skolesystemet en rolle, i samspill med arbeidsmarkedet og samfunnet for øvrig.

I Norge kan kjønnsdelte utdanningsvalg forklare ca 2/3 av kjønnssegregeringen i yrkeslivet. Denne rapporten identifiserer følgende andre faktorer som også spiller en viktig rolle:

  • Kvinners yrkesløp påvirkes sterkere av barn enn det menns gjør
  • Arbeidstidsreguleringer o.l. har mer å si for kvinners valg av yrke enn for menns
  • Arbeidsgivers handlinger ser ut til å ha en klar påvirkning på kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet
  • Kjønnsforskjeller i økonomiske preferanser slår ulikt ut i faktiske utdannings- og yrkesvalg

Det er forsket mindre på hvordan samhandling på skolen påvirker kjønnsdelte valg. Studier av kjønnssammensetningen blant elevene finner likevel at når det er mange jenter i en klasse, velger flere av dem utradisjonelt. Lærerens kjønn ser imidlertid ikke ut til å ha noen konsekvenser for kjønnsdelte valg.

Rapporten identifiserer flere kunnskapshull når det gjelder tiltak mot kjønnssegregering i utdanning- og yrkesliv:

  • Behov for å tenke systematisk rundt nye tiltak (hvis det er gode, teoretiske grunner til å anta at det vil fungere, eller tiltak som internasjonal forskningslitteratur finner positive virkninger av)
  • Behov for å koordinere og styrke/skalere opp tiltak
  • De fleste av tiltakene i dag er begrenset i omfang, og det er for lite erfaringsutveksling på tvers av aktører
  • Få studier har undersøkt kjønnsdelte utdanningsvalg blant innvandrere og barn av innvandrere

Avslutningsvis så peker rapporten på mangelfull evaluering av tiltak på området. Uten systematiske evalueringer er det vanskelig å etablere kunnskap om hvilke tiltak som faktisk bidrar til at gutter og jenter kan velge ut fra interesser i stedet for kjønn.

Vi bruker cookies for å sikre deg en best mulig opplevelse. Ved å lukke denne meldingen godtar du vår bruk av cookies. Du kan lese mer om cookies og våre personvernvilkår