#UngIDag-utvalget leverte nylig sin innstilling til Kultur- og Likestillingsminister Trine Skei Grande.
Utvalget har sett på likestillingsutfordringer som barn og unge møter på ulike arenaer i hverdagen, og rollemodell.no trekkes spesifikt frem som eksempel på et velfungerende og forbilledlig tiltak.
I november avsluttet #UngIDag-utvalget sitt arbeid med NOU-rapporten Jenterom, gutterom og mulighetsrom. Rapporten omhandler likestillingsutfordringer hos unge, og gir svar på hvilke kjønnsstereotypier som finnes i familien, i barnehagen, innen skole og fritidsordninger, blant forbrukere, i tradisjonelle og sosiale medier og på fritiden. Rapporten skisserer også ulike forslag til tiltak.
Konklusjoner/anbefalinger fra Utvalget:
Kjønnsbevisst arbeidspraksis til ungdomsskoleelever i kommunen
Utvalget anbefaler at kommunene bidrar til kjønnsbevisst rekruttering særlig til yrker i helse-, omsorgs- og utdanningssektoren. Det vil si å tilby rollemodellbesøk, yrkespraksis og jobbskyggedag.
Rollemodell for yrkesfag
Utvalget mener at Kunnskapsdepartementet må etablere en ordning med rollemodeller bestående av ungdom og voksne som har valgt kjønnsutradisjonelle yrkesfag. Ordningen bør etableres etter mal av rollemodell.no, og rettes mot ungdomsskoler.
Likestillingsstipend for det underrepresenterte kjønn på svært kjønnsskjeve studieretninger i videregående opplæring
Likestillingsutvalget foreslo i 2012 at det skulle etableres en ordning med likestillingsstipend for det underrepresenterte kjønn på nærmere utvalgte og svært kjønnsskjeve studieretninger i videregående skole og fagfelt i høyere utdanning. Utvalget anbefaler at det gjennomføres et pilotprosjekt for en slik ordning.
Nettverk for underrepresenterte kjønn for alle programområder i yrkesfag i videregående skole
Det er opprettet flere nettverk for jenter og kvinner i gutte- og mannsdominerte yrkesfag. Nettverkene gir kvinner muligheter til å dele erfaringer, inspirere og motivere hverandre. Utvalget foreslår at skoleeier (fylkeskommunene) får ansvar for å etablere nettverk i sitt fylke. Nettverkene må omfatte både elever som går i skole og lærlinger.
Nasjonal satsing for at flere menn skal velge helse, omsorg og pedagogiske fag i høyere utdanning
Utvalget mener at det er særlig viktig å iverksette tiltak for bedre kjønnsbalanse innenfor helse- og omsorgssektoren og opplæringssektoren. Utvalget tror dette er viktig for å møte samfunnets behov for arbeidskraft innenfor disse sektorene i framtiden. Behovet for en mer variert gruppe yrkesutøvere kan også være særlig stort i profesjoner med mye menneskelig kontakt der personlighet er viktig for yrkesutøvelsen. Mange av de tiltakene som har vært utprøvd for å rekruttere jenter til realfagsutdanninger bør prøves ut for å rekruttere flere gutter til helse- og omsorgsfag og pedagogiske fag.
Kjønnspoeng i høyere utdanning
Tilleggspoeng brukes for å oppmuntre til og øke opptaket av søkere av det underrepresenterte kjønn ved ulike studier/programområder, og ordningen kan benyttes i tillegg til tiltak som de beskrevet over. Departementet kan gi inntil to tilleggspoeng for søkere av det underrepresenterte kjønnet på et studium for å utjevne forskjeller. Tilleggspoengene skal brukes i en avgrenset periode, og institusjonen må redegjøre for at andre virkemidler ikke har ført fram. Stoltenberg-utvalget ønsker fremover felles søknader for studiesteder som tilbyr samme studieprogram i regi av Universitets- og høgskolerådet. Bakgrunnen er at tiltak da kan innføres med større kraft og i stor nok skala til at de kan effektevalueres. Utvalget støtter Stoltenberg-utvalgets anbefaling.
Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet kan begrense den menyen mange unge velger utdanninger ut ifra. Når et yrke eller utdanningsløp er sterkt dominert av ett kjønn, kan denne dominansen i seg selv være en barriere for mange. Utvalget mener det er særlig behov for en helhetlig og solid innsats for å bygge ned barrierer for å velge utradisjonelt, og for å holde på de som har valgt utradisjonelt. Tiltak må stimulere direkte til utradisjonelle valg og bidra til at unge opplever at valgene de har tatt blir akseptert og respektert. Det er grunn til å legge særskilt vekt på kjønnssegregeringen i fag- og yrkesopplæringen og tiltak rettet mot gutter i en del høyere utdanninger. Det ser ut til at det på mange måter er guttene som begrenses mest med tanke på å krysse over i jentedominerte aktiviteter og yrker. I tillegg har gutter høyere frafall i videregående skole og er underrepresentert i høyere utdanning. Jenter har vært prioritert i tiltak for å øke jenteandelen i guttedominerte fag i mange tiår. Utvalget mener at mange av tiltakene rettet mot jenter er viktige og må bestå, men at det er på høy tid å rette en ordentlig innsats mot guttene.